Nasjonalregnskap


Makroøkonomi er den del av samfunnsøkonomifaget som omhandler aggregerte størrelser i økonomien, slik som samlet produksjon, samlet sysselsetting, samlet konsum osv. Mikroøkonomi omhandler atferd og beslutninger til bedrifter og husholdninger.

Makroøkonomi dreier seg om store trekk i landet økonomi som:

  • Økonomisk vekst
  • Konjunkturer
  • Arbeidsledighet
  • Prisstigning
  • Utenriksøkonomi

På kort sikt fokuserer makroøkonomi på grad av kapasitetsutnyttelse i økonomien. Hvorfor vi har perioder lavere vekst og høy arbeidsledighet. På lang sikt fokuserer man på hva som gir endringer i økonomien.

 

Finanspolitikk & Pengepolitikk

Makroøkonomi handler i stor grad om hvordan myndighetene ved hjelp av sine virkemidler kan påvirke den økonomiske utviklingen. Sentralt i den økonomiske politikk er finans- og pengepolitikken.

Finanspolitikk – Storting / Regjering

  • Styring ved offentlige utgifter, skatter og avgifter
  • Ekspansiv
    • Økte offentlige utgifter, reduserte skatter og avgifter
    • Ved lavkonjunktur
  • Kontraktiv
    • Reduserte offentlige utgifter, økte skatter og avgifter
    • Ved høykonjunktur

Pengepolitikk – Norges Bank

  • Styring ved rente og pengemengde
  • Ekspansiv
    • Lavere rente
    • Ved lavkonjunktur
  • Kontraktiv
    • Høyere rente
    • Ved høykonjunktur

 

Eksogen & endogene variable

Makroøkonomisk teori bruker modeller for å gi innsikt i økonomiens utvikling. Slike modeller bygger på ulike variable:

Eksogen variabel

  • En variabel som vi vet verdien på, og kan bruke som en “input” i en modell
  • Dersom C (privat konsum) har en oppgitt verdi (C = 100) er det en eksogen variable

Endogen variable

  • En variabel vi ikke vet verdien på, men som blir bestemt av modellen

Eksogen —> Modell —> Endogen

 

Nasjonalregnskap

Nasjonalregnskapet er et regnskapssystem for økonomien som helhet. Norges nasjonalregnskap utarbeides av SSB og er sentralt for økonomiske analyser og utformingen av den økonomiske politikk. Nasjonalregnskapet er et viktig system for å kunne gi en fornuftig beskrivelse av utviklingen i landets økonomi samt et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands økonomi. Nasjonalregnskapet bygger på et samfunnsøkonomisk kretsløp som innebærer at BNP både kan måles som en utgift og som en samlet inntekt.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er verdien av de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en gitt periode målt i markedspriser der de eksisterer. Der markedspriser ikke eksisterer (offentlige utgifter) brukes markedspriser.

 

Sentrale Nasjonalregnskapssammenhenger

(1) Y = C + I + G + X – Q               Generalbudsjettligningen

(2) NNP = Y – D                             Nettonasjonalprodukt

(3) NX = X – Q                                Nettoeksport/handelsbalansen

(4) CA = NX + F                             Driftsbalansen

(5) R = NNP + F                             Disponibel inntekt

(6) S = (I – D) + CA                         Samplet sparing

(6) S = R – C – G                            Samplet sparing

 

(1) Generalbudsjettligningen

Y = C + I + G + X – Q

  • Y = Reel BNP
  • C = Privat konsum
  • I = Brutto realinvesteringer
  • G = Offentlig konsum
  • X = Eksport
  • Q = Import

 

(2) Nettonasjonalprodukt (NNP)

NNP = Y – D

  • NNP = Nettonasjonalprodukt
  • Y = Reelt BNP
  • D = Kapitalslit

 

(3) Nettoeksport/handelsbalansen (NX)

NX = X – Q

  • NX = Nettoeksport
  • X = Eksport
  • Q = Import

 

(4) Driftsbalansen (CA)

CA = NX + F

  • CA = Driftsbalansen
  • NX = Nettoeksport
  • F = Netto lønns og formues inntekter, gaver og stønader

Dersom CA > 0 (positiv) bedrer landet sin posisjon ovenfor utlandet. Hvis driftsbalansen < 0 (negativ) vil nettogjeld øke. Det langsiktige målet for driftsbalansen er CA lik 0.

 

(5) Disponible inntekt (R)

R = NNP + F

  • R = Disponibel inntekt
  • NNP = Nettonasjonalprodukt
  • F = Netto lønns og formues inntekter, gaver og stønader

 

(6) Sparing (S)

S = (I – D) + CA

  • S = Sparing
  • I = Brutto realinvesteringer
  • D = Kapitalslit
  • CA = Driftsbalansen

S = R – C – G

  • S = Sparing
  • R = Disponibel inntekt
  • C = Privat konsum
  • G = Offentlig utgifter

 

Sentrale variabler

Beholdnings- og strømningsvariabler

Beholdningsvariabel

  • En variabel hvis størrelse referer seg til et gitt tidspunkt
  • Utgjør en del av nasjonalformuen vår og måles på et bestemt tidspunkt, f.eks. ved inngangen eller utgangen av året
    • Eks: Nasjonalformuen, gjeld, arbeidsstyrken i et land eller et lager

Strømningsvariabel

  • Variabel hvis størrelse refererer seg til en periode
  • Fører til endring i beholdningsvariabel og som måles underveis eller i løpet av en periode
  • Alle variabler som inngår i nasjonalregnskapet
    • Eks: BNP, sparing, inflasjonsraten, import, kapitalslit eller konsum

 

 

 


Sammendrag – Kompendium – Notat for faget Makroøkonomi | Makroøkonomi BI