Økonomisk vekst


Økonomisk vekst er økning i verdiskapning over tid, gjerne målt ved prosentvis økning i bruttonasjonalprodukt.

Noen sentrale drivere bak økonomisk vekst er:

  • Ny teknologi/innovasjoner
  • Utdanning
  • Sosial infrastruktur
  • Tilgang på råvarer
  • Handel innenlands og med andre land
  • Realinvesteringer
  • Befolkningens helse
  • Kapitalmobilitet
  • Befolkningsvekst
  • Den økonomisk politikk
  • Grad av konkurranse i produktmarkedene

 

BNP

Bruttonasjonalprodukt er verdien av de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en gitt periode målt i markedspriser der de eksisterer. Der markedspriser ikke eksisterer (offentlige utgifter) brukes markedspriser.

Den nominelle verdien av BNP kan øke over tid fordi det produseres mer og fordi prisene stiger. For å få rendyrket hvor mye BNP øker i volum ser man på reelt BNP (BNP i faste priser) gitt ved:

gY = gYn – π

  • gY = %-vis endring i reelt BNP
  • gYn = %-vis endring i nominelt BNP
  • π = Inflasjon (Vekst i BNP-deflator)

 

Inflasjon

Inflasjon er svekkelse av pengenes kjøpekraft. Det er også definert som økning i det generelle prisnivået.

Økningen i det generelle prisnivået uttrykkes gjerne ved en konsumprisindeks (KPI) som er en vektet gjennomsnitt av prisene på et utvalg representative konsumvarer og tjenester.

Inflasjon er gitt ved:

π = (P1 – P0)/P0

  • π = Inflasjon
  • P1 = KPI denne perioden
  • P0 = KPI forrige periode

Inflasjon målt ved endring i KPI gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av utviklingen i pengenes kjøpekraft.

Dette kommer av to typer målefeil:

  • Kvalitetsforbedringer
    • I løpet av en periode har produkter fått bedre kvalitet. Vi får da mer for pengene (deflasjon).
  • Substitusjon
    • Generelt vil noen priser gå opp mens andre går ned. Vi vrir vårt konsum i retning av de varer som blir relativt billigere og får mer for pengene (deflasjon).
  • π KPI > π Målefeilen er anslått til å ligge mellom 0,5-1%

 

Lønn

Nominell lønn er det pengebeløp man får utbetalt mens reallønnen er det antall goder man kan kjøpe for disse pengene. Reallønn er gitt ved:

gw = gW – π

  •  = %-vis endring i reallønn
  •  = %-vis endring i nominell lønn
  • π = Inflasjon (vekst i KPI)

 

Makroproduktfunksjonen på ekstensiv form

Makro produktfunksjonen viser sammenhengen mellom bruk av arbeidskraft og kapital og samlet produksjon i økonomien gitt ved BNP.

Y = AKa L1-a

  • Y = Reelt BNP
  • K = Kapitalmengde
  • L = Sysselsetting / Arbeidskraft
  • A = Total faktorproduktivitet
  • a = Kapitalens inntektsandel
  • a -1  = Arbeidskraftens inntektsandel

Total faktorproduktivitet sier noe om hvor mye vi klarer å få ut av gitte mengder av kapital og arbeidskraft. Faktorproduktivitet avhenger også av forhold som sosial infrastruktur, helse, handel osv.

Sentrale karakteristika ved funksjonen:

  • Kontant skalaavkastning (fordi a + (1-a) = 1, dvs at en dobling av K og L gir x2 produksjon)
  • Synkende grenseproduktivitet av kapital og arbeidskraft

 

Makroproduktfunksjonen på intensiv form / Arbeidsproduktivitet

y = Aka

  • y = BNP
  • A = totalfaktorproduktivitet
  • k = kapitalintensitet
  • a = kapitalens inntektsandel

For å komme fram til ligningen benytter vi at:

y = Y/L = nasjonalprodukt per sysselsatt er lik arbeidsproduktivitet

k = K/L = kapitalmengde per sysselsatt er lik kapitalintensitet

 

Vekstligningen

Vekstligningen, også kaldt vekstregnskapet, brukes for å finne %-vise endringer.

gY = gA + agK + (1-a)gL

  • gY = %-vis vekst i BNP
  • gA = %-vis vekst i total faktorproduktivitet
  • agK = %-vis vekst i kapitalmengde, vaktet med kapitalens betydning i det å danne BNP
  • (1-a)gL = %-vis vekst i sysselsetting, vektet med arbeidskraftens betydning i det å danne BNP

Ligningen brukes i praksis til å beregne faktorproduktivitet (gA) fordi gY, gk, gL og a er observerbare.