Penger og valuta


Penger

Pengenes funksjoner:

  • Byttemiddel
  • Måleenhet
  • Verdioppbevarer

Sentrale begreper

  • Pengereform
    • Bytte ut den gamle pengeenheten i en ny, f.eks. at 1000 gamle kroner byttes ut med en ny krone
  • Pengeillusjon
    • Folk med pengeillusjon tror at deres kjøpekraft øker når nominelle lønninger øker like mye som prisene. Hvis folk har pengeillusjon vil endringer i pengemengde gi realøkonomiske effekter.
  • Pengenøytralitet
    • At endringer i pengemengde kun påvirker nominelle størrelser som prisnivå, nominelle lønninger, nominell rente osv., men at realøkonomiske størrelser, som produksjon og sysselsetting, ikke påvirkes.

Pengemengdebegreper:

  • MO – Basispengemengden | Monetær base
    • Bankenes innskudd i sentralbanken og kontanter i omløp
    • Penger med opphav fra sentralbanken
  • M1 – Det smale pengemengdebegrepet
    • Kontanter i omløp og transaksjonskonti
    • Penger umiddelbart tilgjengelig til bruk
  • M2 – Det brede pengemengdebegrepet
    • M1 + øvrige bankinnskudd inklusive banksertifikater og pengemarkedsfond
    • Publikums likviditet

Pengemarkedsrente vs. markedsrente

  • Pengemarkedsrente
    • Den renten banken må betale for å låne penger i en annen bank
  • Markedsrente
    • Den renten et individ må betale for å låne penger i en bank

 

Kvantitetsteorien

Kvantitetsteorien forklarer sammenhengen mellom pengemengde og prisnivå. En økning i pengemengden vil gi en tilsvarende økning i prisnivået (inflasjon).

PY = MV

  • P = Prisnivået uttrykt ved en prisindeks
  • Y = BNP og en indikator for transaksjonsvolumet i løpet av en periode
  • PY = verdien av alle transaksjoner som foretas i løpet av en periode
  • M = Pengemengde i omløp
  • V = Pengenes omløpshastighet i løpet av en periode
  • MV = Det som skal betjene verdien av transaksjonene

Kvantitetsteorien er er en kobling mellom endring i pengemengde og inflasjon. Forutsetter man at pengenes omløpshastighet og transaksjonsvolumet i økonomien holdes konstant vil en økning i pengemengden gi en tilsvarende prosentvis økning i prisnivået.

 

Kvantitetsligningen på vekstform (%):

π = gM + gV – gY

  • gM = %-vis endring i pengemengde
  • gV = %-vis endring i pengenes omløpshastighet
  • gY = %-vis endring i BNP

 

Valuta

 

Valutakurs er prisen på andre lands pengeenheter.

Sentrale begreper

Ved bevegelse i valutakurs

  • Appresiering = Styrking
  • Deppresiering = Svekkesle

 

Nominell valutakurs

Antall kroner vi betaler for en utenlandsk valutaenhet. (8 kr pr. euro)
Vi benytter E som forkortelse for nominell valutakurs.
Nominell kronekurs er prisen på en krone målt i utenlandske valuta. (1/E)

 

Realvalutakurs

Forholdet mellom prisen på varer kjøpt i utlandet målt i norske kroner og prisen på de samme varer kjøpt hjemme. Gitt ved:

ε = E (P*/P)

  • ε = Realvalutakurs
  • E = Nominell valutakurs
  • P* = Prisen på varer kjøpt ute
  • P = Prisen på varer kjøpt hjemme

Når man har dette har man tilnærmet følgende sammenheng:

gε = gE + π* -π

  • gε = %-vis endring i realvalutakurs
  • gE = %-vis endring i nominell valutakurs
  • π* = Inflasjon ute
  • π = Inflasjon hjemme

Endringer i realvalutakursen kan si noe om utviklingen i konkurranseevne.

Norges konkurranseevne øker når:

  • E øker – dvs. at utenlandsk valuta blir dyrere/kronen depresierer nominelt
  • Prisen ute øker
  • Prisen hjemme reduseres

 

Valutakursteorier

 

Kjøpekraftsparitet (KKP)

Kjøpekraftsparitet er de valutakursene som gir samme pris på en vare i alle land. KKP tilsier at priser og valutakurser på lang sikt vil tilpasse seg slik at samme vare får samme pris i hjemlandet og i utlandet når man måler i felles valuta. Kjøpekraftspariter brukes som alternativ til observerte valutakurser i internasjonale BNP-sammenhenger.

gE = π – π*

  • gE = Prosentvis endring i realvalutakurs
  • π = Inflasjon hjemme
  • π* = Inflasjon ute

Relativ kjøpekraftsparitet sier at den nominelle valutakurs tilpasser seg slik at realvalutakursen er konstant over tid.

 

Udekket Renteparitet (URP)

Teorien om renteparitet forsøker å forklare utviklingen i valutakursen basert på rentenivået mellom to land.

Rentenivået i to land og valutakursen mellom de to landenes valuta vil på sikt justeres slik at effekten av endringer i det relative rentenivået motvirkes av endringer i valutakursen.

gE = i – i*

  • gE = Vekst i nominell valutakurs
  • i = nominell rente hjemme
  • i* = nominell rente ute

NB! Motsatt logikk
En høyere rente hjemme vil føre til at kronen svekkes.
Det en valuta tilbyr ekstra på renter må man forvente går tapt i form av svekket kurs.

Hvis renten (avkastningen) er høyere i et land så vil alle ønske å veksle om valuta for å få den høyere avkastningen. Dette vil skape etterspørselsforandringer etter valutaen og man får en endring i valutakursen.

Dette vil si at man ikke kan tjene penger ved å kjøpe utenlandsk valuta for å sette pengen i et annet land til høyere rente, fordi valutaen i hjemlandet i løpet av perioden vil appresiere slik at profitten forsvinner.