Strukturell arbeidsledighet


Sysselsetting og arbeidsledighet

Arbeidsstyrken er definert som summen av de som jobber (antall sysselsatte) og de som er arbeidsledige, men som ønsker jobb:

N = L + U

  • N = Arbeidsstyrke
  • L = Antall sysselsatte
  • U = Antall arbeidsledige

 

Arbeidsledighetsraten (%)

u = (N – L ) / N

  • u = Arbeidsledighetsraten
  • N = Arbeidsstyrken
  • L = Antall sysselsatte

I Norge har vi to mål på arbeidsledighet:

  • SSB – AKU-tall basert på en spørreundersøkelse
  • NAV – Antall registrerte ledige ved arbeidskontorene

Generelt har vi at SSB-tall > Nav-tall (Ikke alle arbeidsledige registrerer seg)

 

Arbeidsledighet

Vi skiller mellom to hovedformer for ledighet:

  • Konjunkturledighet
    • Følger utviklingen til det generelle aktivitetsnivået i økonomien
    • Knyttet til konjunktursituasjonen
  • Strukturell ledighet (Fokus)
    • Gjennomsnittlig ledighet målt over flere konjunktursykluser
      • Høy konjunktur = Høy aktivitet i økonomien og lav ledighet
      • Lav konjunktur = Lavere aktivitet i økonomi
    • Knyttet til hvordan arbeidsmarkedet fungerer og bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft
    • I dag er strukturell ledighet ca 2.5%

arbeidsledighet

 

Årsaker til strukturell ledighet

  

Friksjonsledighet

Arbeidsløshet som er forårsaket av at arbeidsmarkedet ikke fungerer perfekt.

 

Mangelfull mobilitet

Mangelfull mobilitet betyr at arbeidskraften ikke kan bevege seg fritt mellom ulike delmarkeder.

Dette kommer av at arbeidsmarkedet består av en rekke delmarkeder med skillelinjer basert på:

  • Kvalifikasjoner
  • Geografisk beliggenhet
  • Kjønn, alder, rase, trosretning

Økonomien er i kontinuerlig forandring, befolkningssammensetning endres over tid og våre behov endres. Endringene vrir etterspørselen etter og tilbudet av arbeidskraft.

 

Mangelfull informasjon

Man kan spille mellom to former for informasjonsproblemer:

  • Arbeidstakere har ikke full informasjon om ledige stillinger
  • Arbeidsgivere har ikke full informasjon om alle ledige arbeidstakere

 

Andre former for friksjonsledighet

  • Sesongledighet
  • Stillingsvern og permitteringsregler

 

Arbeidsledighet som skyldes høyt reallønnsnivå

Generelt har vi at:

Høyere reallønn gir lavere etterspørsel etter arbeidskraft. 

Reallønn er gitt ved:

w = W / P

  • w = Reallønn
  • W = Nominell lønn
  • P = Prisnivå

Bedrifter etterspør arbeidskraft og setter prisnivå (P). Dette gir opphav til prissettingskurven.

Arbeiderne tilbyr arbeidskraft og forhandler om nominell lønn (W) gjennom sine fagforeninger, som gir oss lønnssettingskurven.

Bedriften

Arbeidsgivers fastsettelse av pris (P) kan illustreres slik:

bedriften

  • W = Reallønn
  • L = Antall sysselsatte

Figuren illustrerer at når reallønnen øker, reduserer bedriften antall ansatte. 

 

Fagforeningene

Fagforeningene har to hovedmål:

  • Høyest mulig lønn
  • Flest mulig i arbeid

Målene er i konflikt ettersom at etterspørselen etter arbeidskraft er lavere desto høyere lønnen er.

Fagforeningenes fastsettelse av nominell lønn representeres ved lønnsettingskurven:

Fagforening

  • Tilbudskurven er krummet, noe som reflekterer at fagforeningenes lønnskrav blir sterkere jo nærmere vi kommer full sysselsetting.

Figuren illustrerer at når sysselsettingen øker, øker også reallønnen. 

 

Likevekt

Likevekt får vi hvor tilbud = etterspørsel:

Likevekt

  • T = lønnskravene fra fagforeningene
  • P = arbeidsgivers fastsettelse av pris
  • W = reallønn
  • L = faktisk sysselsetting
  • N = arbeidsstyrke

Figuren illustrerer at man har likevekt hvor tilbud er lik etterspørsel. 

 

Etterspørselen etter arbeidskraft er mindre jo mer markedsmakt bedriftene har.

Den strukturelle ledigheten (avstanden fra faktisk sysselsetting og bort til den vertikale kurven) blir større jo større markedsmakt bedriftene har. 

Modellen kan brukes til å analyser hva som skjer med ledighet og reallønn når parameterne i modellen endres:

  • Arbeidsledighetstrygden øker
    • Høyere reallønn med økt ledighet (Lønnsettingskurven skifter oppover) – kostnaden ved å bli ledig reduseres som fører til at arbeidstakernes forhandlingsstyrke øker og lønningene settes høyere.
  • Fagforeningenes forhandlingsstyrke svekkes
    • Lavere lønninger og lavere ledighet (lønnsettingskurven skifter nedover) – lavere lønnskrav fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
  • Ansattes oppsigelsesvern svekkes
    • Lavere lønninger og lavere ledighet (lønnsettingskurven skifter nedover)
  • Håndheving av konkurranseloven blir svakere
    • Lavere reallønn og økt ledighet (prissettingskurven skifter til høyre) – det vil blir flere monopoldannelser og prissamarbeid, bedriftenes markedsmakt øker noe som vil gi lavere samlet etterspørsel og lavere etterspørsel etter arbeidskraft.
  • Støtte til nyetablerte bedrifter
    • Økt reallønn og lavere ledighet (prissettingskurven skifter til høyre) – Økt konkurranse vil redusere markedsmakten til de bedrifter som eksisterer og øke samlet produksjon, som igjen fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
  • Vekst i totalfaktorproduktivitet
    • Økt reallønn og ingen endring i ledighet – Fører til økt etterspørsel etter arbeidskrafts samtidig som økt produktivitet fører til økte lønnskrav.
    • For et hvert nivå på lønnen vil etterspørselen etter arbeidskraft øke fordi den har blitt mer produktiv. Ledigheten endres ikke mye fordi lønnskravene justeres.

 

Tiltak mot strukturell ledighet

  • Opplæring/omskolering slik at man kan bevege seg fra ett delmarked til et annet
  • Bedre informasjonsnivå i arbeidsmarkedet – slik at ledige raskere finner frem til ledige jobber
  • Bedre infrastruktur som reduserer reisetid – økter arbeidskraftens geografiske mobilitet
  • Forby diskriminering i arbeidsmarkedet
  • Redusere fagforeningsmakten
  • Redusere arbeidsledighetstrygdens størrelse og varighet
  • Økt fleksibilitet i lønnsdannelse
  • Stimulere til økt konkurranse i produktmarkedene
  • Redusere arbeidsgiveravgiften slik at arbeidskraften blir billigere

 

Effektivitetslønnshypotesen

Gi arbeidere høyere lønn en det de kan få i andre bedrifter fordi arbeiderne føler seg mer verdsatt og får styrket lojalitetsfølelse ovenfor arbeidsgiver. Videre vil kostnaden ved å få sparken øke, man går kan ikke lett få seg jobb til samme lønn, og arbeiderne yter høyere innsats.

Forutsetninger:

  • Det er vanskelig å observere den enkelte arbeiders arbeidsinnsats
  • Noen arbeidere yter lav innsats når de vet at det er vanskelig å observere deres innsats

 

Individets tilbud av arbeidskraft

Det er to krefter som virker i motsatt retning når det gjelder forholdet mellom lønn og tilbud av arbeidskraft:

  • Substitusjonseffekten  – Jo høyere lønnssatsen er, jo dyrere blir det å ta seg en time fri. Dette trekker isolert sett retning av at tilbudet av arbeidskraft øker når lønnssatsen øker.
  • Inntektseffekten – Jo mer vi tjener desto mer etterspør vi normale goder (fritid). Dette fører isolert sett til at timelønnen gir lavere tilbud av markedsarbeid.

Det antas at den første effekten overskygger den andre ved rimelige intervaller for lønnssats.